Mawasti

About

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Categories

    Archives

    Search

    Ett liv uten deg

    Du har kommet, kommet for å bli. Du kom som en rakett for 1 år og 8 mnd siden.
    Du forandret livet mitt, fra første sekund. Du viste meg hva kjærlighet er. Du viste meg hva livet betyr.

    Jeg kan ikke lenger forestille meg ett liv uten deg, ett liv uten barn. Jeg forstår ikke hvordan jeg kan ha klart å leve uten deg. Det er oss to mot resten av verden.
    Jeg gleder meg for hver dag, gleder meg til nye ting å oppleve med deg, uansett om det er en god eller en litt tøffere dag, så ser jeg alltid tilbake på at jeg har det som plomma i egget.
    Jeg ville ikke gjort en eneste ting annerledes, så lenge jeg har deg.



    Jeg er fremdeles redd, jeg er fremdeles bitt av angsten. -Angsten for å miste deg.
    Det er vondt, og tankene og redselen kan plutselig komme. Uten forvarsel.
    Hvorfor den kommer. Jeg aner ikke. Kanskje fordi du er den jeg setter over alle andre. Det
    er aldri noen som kan ta din plass, jeg er redd jeg vil miste deg, og den plassen du har her, vil stå tom.



    Selv om jeg blir sint og oppgitt, betyr ikke at jeg ikke elsker deg, langt ifra. Jeg blir så redd for at du ikke passer på. Jeg blir så redd noe vil skje med deg. Jeg er redd du ikke helt ser konsekvensene av dine handlinger riktig enda. Noe du absolutt ikke kommer til å gjøre før om mange mange år frem i tid.
    Men likevel, at jeg kanskje blir sint og oppgitt, har lyst til å vri meg i tårer. Er aldri fordi DU har gjort noe mot meg. Det er fordi det er JEG som er redd.
    Redd for å miste deg.

    Vesle jenta mi, det har bare gått 1 år og 8 måneder siden du kom for å hilse på oss for første gang. Men uansett hvor mange år det har eller vil gå, vil jeg alltid elske deg like høyt. Jeg kan ikke forestille meg hvor vondt foreldre som mister sine barn har det. Det gjør meg vondt å tenke på dere, men samtidig fy søren og sterke dere er.



    Kjære Stine, ett liv uten deg, er ingen liv for meg. Du endret meg brått, og gud som jeg elsker deg for det. Du er verdens herligste datter, som både gir meg, håp, tro og kjærlighet.

    #Mammablogg #Familieblogg #Famile #Kjærlighet #Datter #Morogdatter #Mars2016 #Vår2016

    7 Kommentarer

    Caroline

    20.03.2017 kl. 20:11
    så fint innlegg :D

    Mawasti

    20.03.2017 kl. 21:27
    Caroline: Så hyggelig å høre :) Tusen takk :)

    Kaja Jeanette

    20.03.2017 kl. 20:27
    Herregud så herlig innlegg <3

    Det å bli mamma er helt fantastisk, den enorme kjærligheten, men også den ekstreme redselen, og det store ansvaret.. Man blir irritert, sint, redd, trist, glad, forelsket og lykkelig, alt på en gang!!!

    De små barna våre er noen mirakler <3

    Mawasti

    20.03.2017 kl. 21:36
    Kaja Jeanette: Aww tusen takk for en så koselig kommentar <3
    Det er helt klart, merkelig hvor skrudd man blir av å bli mamma, helt snålt!
    De er det altså, ekte mirakler! Man vet ikke hva livet er eller handler om før man får barn. Jeg trudde jeg viste det. Men nei, absolutt ikke <3

    EtVennligPuff

    20.03.2017 kl. 23:41
    Så herlig og nydelig innlegg, selv om det selvsagt også er fylt med litt tristhet.. Det er klart at vi er redde for å miste de vi er mest glad i.

    Og en mors følelse for sitt barn, er den sterkeste av dem alle! <3

    Janne

    21.03.2017 kl. 12:21
    åå så fint skrevet!

    Kristine

    21.03.2017 kl. 21:37
    ♥ ♥ ♥ Så flink du er til å sette ord på ting!

    Rart hvor "sprø" vi blir når vi får barn... den kroniske angsten for at noe skal skje dem må være noe som er med i den velkomstpakken en får når en blir mor :) ♥ Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten min lille skatt! ... Man vet liksom ikke helt hva livet er før man får barn ♥

    Skriv en ny kommentar

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
    hits